Årets første vintertur

Forrige helg pakket vi bilen og dro på årets første vintertur i telt. Har endelig fått pulk og tenkte at det var på tide å prøve den med full oppakning samtidig som Zima får bli mer vant til friluftslivets lyse sider.

 Etter å ha stuet alt utstyret i bilen la vi i vei mot grensen til Finland, på norsk side av Kilpis(kanskje et mer kjent navn?) som E8 passerer på vei gjennom Finland. Temperaturen var nede i -12 grader, men til stjerneklar himmel etter hvert måneskinn la vi i vei på tur. Gikk først gjennom et område med skog og Zima og Lyng storkoste seg ute i det fri. Da vi etterhvert kom ned på et isdekt vann var Zima litt mer sutrete pga kulda og vi prøvde forskjellige måter å få henne til å ligge oppå pulken uten at det helt lyktes. Ble til at Mailin måtte ta en sekk for at vi skulle få plass til lille prinsessa godt pakket bakerst i pulken under varme reinskinn.

Rundt midnatt hadde vi slått leir og fått oss noe å spise og drikke alle sammen. Ble en veldig koselig kveld etter en liten skitur i måneskinnet selv om det var ganske kaldt. Hodelykten ble ikke brukt før vi skulle slå opp teltet og rigge oss til inni det.

Våknet opp lørdags morgen til et nediset telt, utrulig hvor mye kondens to tobeinte og to firbeinte kan lage på en natt! Hele innerteltet var dekket av iskrystaller og om man kom borti det ble man dekt av et tynt lag snø. Var nesten at det var små snøbyger inni teltet om man ristet litt på det. Godt man har gode soveposer og varme klær å ha på seg for det var ganske kaldt. Hundene hadde stort sett på seg dekken og fikk ligge inntil soveposene om natta. Zima lå godt pakket mellom meg og Mailin og så ut til å storkose seg der, god og varm som hun var.

 Lørdagen ble vi værende i leiren og brukte dagen til å samle ved til bål. Zima og Lyng ville hjelpe til men det ble litt små biter av den veden de fikk tak i så vi lurte unna mesteparten. Etter bålkos og mat hoppet vi tidlig i soveposene og sov helt til i ni tiden søndag morgen.

 Da var det bare rigge ned leiren og pakke alt utstyret i pulken igjen og vende nesen tilbake til bilen. På vei over vannet tittet solem frem og det ble en fin stemning etter å ha vært en ganske frossen start på dagen.

På grunn av kulda streiket kameraet til Mailin til tider og vi fikk ikke tatt så mange bilder – ikke like greit å holde batteriene varme nok så de fungerer over en helg.

 Hadde en fin tur og håper ikke det blir så alt for lenge til neste gang vi får tid/mulighet til å dra ut med hundene.

 Bilder fra turen kan dere se her: http://gallery.mac.com/lappeteppet#100025&bgcolor=black&view=grid

Tilbake til hverdagen.

Da er vi hjemme i Tromsø igjen – var litt hardt å måtte stå opp i fem tiden for oss tobeinte. Lyng tar det hele med stor ro mens lille Zima endelig har sluttet å sutre på natta når hun skal sove… Vært litt av et leven til tider og vi har trodd hun har måttet ut å tisse osv mens det rett og slett viser seg at underlaget ikke var helt etter hennes standard! Nå surrer hun litt rundt med håndkleet vi har i buret før hun legger seg godt til rette og sovner hver kveld.

Mirakelkuren er denne: Kjøpte to billige puter på Jysk i Kirkenes som vi la i buret hennes på flyturen, disse ble med i buret hun sover i om natta og lille krapylet har siden vi kom hjem sovet hele natta igjennom! Er ganske greit å slippe å springe ut med en valp flere ganger om natta når man må opp veldig tidlig om morgenen.

 I går var vi å gikk tur i Håkøybotnen, i et område som er stengt for folk og hunder stort sett hele året pga fuglelivet der, spesielt når de hekker. Men nå på vinteren er det lite aktivitet med fugler der så vi tok en liten tur ned til fjæra så Zima skulle få oppleve litt saltvann på nært hold. Fikk også hoppe på litt isflak og klatre på noen steiner innimellom innkallings trening og plaging av Lyng. Hun har funnet en teknikk for å “fange” Lyng som går ut på å ligge helt stille på bakken og i det Lyng kommer nært nok hopper hun på han som om hun var på løvejakt. Ikke bestandig like vellykket og hun har vel gått like mange ganger i bakken som hun har klart å “fange” han. Artig å se på er det ihvertfall.

Har også fått Mailin til å holde henne mens jeg springerå gjemmer meg i skogen eller bak en stein. Hittil har hun funnet meg men måtte lete litt lenger i skogen på tur til bilen.

Zima har også blitt vant til vinter temperaturen her i Tromsø og nøler ikke med å gå ut lenger, kanskje litt lite interessert enkelte ganger når hun har vært en stund i bilen og har det godt og varmt men ellers når vi skal ut er hun med.